6. Kollegialt samarbeid om utvikling av undervisning

Underverk

I 2019 tok kollega Tone Gregers ved IBV initiativ til UndervisningsVerksted ved IBV, også kalt Underverk. UnderVerk er “en workshopserie der alle som er involvert i undervisning ved Institutt for Biovitenskap skal få mulighet til å arbeide med alle aspekter av undervisning i et kollegialt fellesskap.” (fra siden om UnderVerk, krever login med UiO brukernavn og passord, se også denne siden).

Sammen med kollega Hans-Petter Hersleth har jeg vært medorganisator for UnderVerk under Tone Gregers ledelse. Med støtte fra MatNat fakultetets studiekvalitetsmidler har vi organisert flere workshops. Noen av temaene har vært

  • Hvordan å skrive LæringsUtbytte Beskrivelser (‘LUB’er)

  • Læringsmål og baklengsdesign

  • Praktisk implementasjon av pedagogisk teori i undervisningsplanlegging

  • Studentaktive læringsformer

  • Bruk av digitale verktøy

  • Vurderingsformer

Under korona pandemien vår 2020 organiserte Underverk et ukentlig treff i Zoom for erfaringsutveksling.

Mitt bidrag har vært å hjelpe med planlegging og gjennomføring, samt bidra konkret til noen av workshopen:

  • Teorien om Kognitiv Last (oktober 2019)

  • Bruk av Zoom for digital undervisning (mars 2020)

  • Digital hjemmeeksamen i BIOS1100 (november 2020)

UnderVerk oppleves som veldig nyttig av undervisere ved instituttet. Det er varierende oppmøte, men deltakere synes alltid at har vært verdt å delta. Jeg opplever UnderVerk som et fint tilbud for å dele erfaringer.

Undervisning i et felleskap med gruppelærere og studenter

Gruppelærere

Jeg ser på gruppelærere som undervisere. Det er de som har ofte har flest kontaktimer med studentene gjennom semesteret. Derfor synes jeg det er flere viktige aspekter med å jobbe med gruppelærere:

  • Jeg skal hjelpe de til å bli gode undervisere

  • De skal oppleve at de jobber i et kollegialt fellesskap

  • Jeg skal aktivt involvere dem i å forbedre undervisningsopplegget

For å oppnå disse målene har jeg to tiltak: pedagogisk opplæring, og bruk av et erfaringsdokument underveis i kurset.

Pedagogisk Gruppelæreropplæring

Det første året BIOS1100 skulle undervises hadde jeg en sesjon med alle gruppelærere for å forberede dem på deres rolle, før sommerferien, det vil si en del uker før kurset skulle starte. Jeg opplevde at det ble mye informasjon til dem alt for lang tid før de skulle bruke det, og at utbytte av dette møte derfor var lavt.

De siste årene har jeg derfor brukt de ukentlige møter med gruppelærere for å styrke gruppelæreres pedagogiske kompetanse. Hver uke tar jeg opp et tema som er pedagogisk relevant, eller inviterer en annen person til å presentere et slikt tema. I disse sesjonene bruker vi aktive lærings teknikker som tenk-par-del for å fremme diskusjon blant gruppelærere, samt vise nytte av slike undervisningsteknikker.

Temaene vi vanligvis diskuterer:

  • Introduksjon til rollen som gruppelærer

  • Læringsmål og baklengs undervisningsdesign

  • Motivasjon (student og underviser)

  • Kognitiv last - hvorfor er det viktig å ta hensyn til det

  • Noviser og eksperter

  • Mentale modeller

Noen av disse temaene er inspirert av The Carpentries instruktør trening, som jeg underviser selv i.

Etter at jeg innførte denne måten å lære opp gruppelærere i noen pedagogiske begreper mm har jeg inntrykk av at nivået på deres undervisning, og måten de samarbeider med studentene på, har blitt forbedret. Det er som om de tar jobben mer seriøst når de forstår at det er en vitenskap bak det å lære og undervise. Jeg tror det også gir dem inntrykk av at jeg tar deres rolle på størst alvor.

Dette tiltaket har noe overlapp med det såkalte ‘LA programmet’ prosjektet ved fysisk institutt på fakultetet. Under dette konseptet organiseres det aktiviteter for å hjelpe gruppelærerne til å bli bedre undervisere gjennom pedagogisk opplæring og ukentlige utviklingsmøter. Jeg håper at LA programmet kan komme til Institutt for Biovitenskap i fremtiden og skal da tilby å slå dette sammen med mine aktiviteter på området, slik at det kan nå flere gruppelærere på instituttet.

Erfaringsdokument

Det er flere grupper i BIOS1100, og det er nyttig at de som har undervist en gruppe tidlig i uken deler sine erfaringer med de som skal undervise senere. Helt fra begynnelsen av kurset har jeg derfor brukt et delt dokument (en Google Doc) hvor jeg ba gruppelærere om å notere sine erfaringer umiddelbart etter undervisningen. De andre gruppelærere kan da lese dette såkalte erfaringsdokumentet og bruke det for å hjelpe dem med å forberede seg på undervisningen. Jeg bruker dokumentet for å umiddelbart rette opp feil i undervisningsmaterialet, eller foreslå løsninger når ting ikke fungerer som jeg hadde tenkt dem. Dette har fungert veldig bra, og mye nyttig tilbakemelding, eller inspirerende forslag, har blitt skrevet ned av gruppelærere gjennom årene.

Å bruke et slikt dokument kan sees på som en form for formativ vurdering. Det viser også gruppelærere at deres tilbakemeldinger blir tatt på alvor, og at deres innspill til kurset er veldig velkommen. Det gir dem eierskap i undervisningen, noe de også gir meg som tilbakemelding under kursevalueringene mot slutten av semesteret.

Når jeg forbereder meg til neste års undervisning i kurset, bruker jeg dette dokumentet, og et privat ‘erfaringsdokument’ som jeg skriver selv under semesteret, som et viktig hjelpemiddel for å forbedre undervisningsmaterialet ytterligere og justere undervisningsøkter der det er nødvendig. Disse dokumentene viste seg å være viktig for å forbedre kurset.

Studenter som bidragsytere i det faglige innholdet

CCSE, Centre for Computing in Science Education, har i alle år, som et ledd i fakultetets studiekvalitetsmidler, tilbudt stillinger som sommerstudenter. Formålet med prosjektene til disse ‘CSE’ sommerstudenter har vært å utvikle undervisningsmaterialet til kurs der beregninger inkorporeres. Jeg har søkt, og fått tildelt, totalt 12 slike stillinger. Disse studentene har bidratt med mer enn 100 oppgaver, og en stor del av disse brukes i undervisningen. Det har vært en stor glede å kunne jobbe med disse studentene. Disse vet ofte selv veldig godt hvordan det er å lære programmering som biolog, og er veldig kreative når de skal finne gode biologiske problemstillinger studentene kan jobbe med.